Vi har vær her på Vestlandet - MYE vær. Og vi har bakker - de er like bratte både oppover som nedover. Dette i kombinasjon med at jeg liker å gå tur utenfor brøyta vei og har sykdommen meniere, har gitt meg noen utfordringer i vinter. Men det finnes heldigvis MYE kjekt utstyr å få kjøpt!Siden jeg ofte blir varm i oppoverbakker og kaldt når jeg står stille eller går nedover, er ull det jeg velger å ha innerst mot kroppen. Nå finnes heldigvis massevis av deilig ullundertøy i mange fancy farger. Utenpå har jeg ofte en tynn fleece jakke og så en vindtett eller vanntett jakke utenpå. Regner det blir det regnjakke, er det vind blir det en vindtett jakke, vil jeg ha mange lommer og en vindtett jakke bruker jeg Canelanas hundeførerjakke og er det veldig vekslende vær blir det en goretex jakke.
Problemet er bukse... En softshellbukse når det ikke er kaldt. Deilig ullundertøy også her når det er kaldt og en vindtett overtreksbukse utenpå. Eller en regnbukse. Jeg leter etter ny tynn vindbukse som kan erstatte den jeg har som begynner å bli godt brukt - men slikt vokser ikke på trær og spesielt ikke i store størrelser. På hodet ei ull-lue som er vindtett når det er vind. Jeg liker virkelig Canalanas ull-lue når det er kaldt/surt! Vottene og halsen er også gode å ha i surt vær.
Her er Sjur og jeg på tur første nyttårsdag. Det var VIRKELIG surt. Vind og snøen lava ned. Men det hadde ikke vært kaldt nok så lenge at elver og bekker frøs til is. Slikt lager farlige situasjoner - spesielt for hundene. Vi passa veldig godt på hundene nær elva og det det tydelig var bekkefar, men de fikk løpe rundt og jakte der alt virket trygt og fint.
PLUTSELIG gikk Aya ned i et hull i snøen. Det viste seg at hun hadde kommet ut på ei tynn snøbro over en dam - og den kunne vi ikke se var der. Plopp sa det..... Hun kom seg opp med forparten opp på iskanten, men all snøen rundt gjorde det vanskelig å komme seg opp. I all hast ble de to andre hundene koblet - for de hadde jo lyst å se hva Aya drev på med og holdt på å falle uti selv... Så var det å redde Aya. Hun var bare 10 meter fra oss, men snøen var dyp og vi visste ikke hvor det var vann under og hvor vi kunne gå. Heldigvis kom Aya seg opp av vannet ved egen hjelp!!! PUH! Men hun var søkkvåt og det var vind og mange minusgrader. Da var det rart å se instinktene koblet inn. Hun rulla seg ganske så tørr i den tørre snøen og så jogga vi tilbake til bilen. I bilen har jeg alltid håndklær liggende og ullteppe i bunn og Canelanas gode ulldekken til å ha på. Stakkars Aya hakket tenner, men fikk raskt igjen varmen.
Største utfordringen min i det siste har ikke vært å holde vind og vær ute, men å holde seg på beina.... Yaktrax brodder og asics piggsko har vært GODE invisteringer, men de holder ikke når jeg går tur på bratt, sleip sti. OPP går relativt bra, problemet er ned igjen. Men nå har jeg fått nye brodder som virkelig var et funn!!! Jeg har en sti som fort bli snøbar da den ligger i ei BRATT sørvendt li. Lengden på kartet er bare 600 meter, men det er 240 meter høydeforskjell som gir en stigning på 1:2 til 1:3. Legg på sleip gjørme grunnet mye regn og masse døde blader oppå dette og litt stein - da er bildet komplett. Derfor var dette stedet jeg valgte for å teste de nye broddene jeg har fått. På med brodder (satte dem på hjemme - men kjørte i andre sko) og frem med sammenleggbare gåstaver.
Skulle bare gå en LITEN tur oppover, trodde jeg, men dette var så moro at jeg gikk helt opp til turofienteringsposten som er her. FOR en deilig følelse å kunne gå sikkert oppover. NED pleier være det største problemet for meg grunnet manglende ballanse. Men nå hang jeg bedre på stien enn hundene!!! HURRA! Disse broddene vil bli brukt MYE. Må bare passe meg så jeg ikke trakker på meg selv eller en hundelabb. Anbefales ikke når man har liten valp, eller hund som klenger rundt beina... Men dette var den første turen jeg har hatt på noen måneder der jeg ikke har kjempa for livet for å holde meg på beina. Herlig!
0 Comments